Spinning og erstatningsansvar

Har et treningssenter erstatningsansvar når en setebolt brekker på en spinningsykkel?

Spenst Alta (ved dets forsikringsselskap) ble i Hålogaland lagmannsrett dømt til å betale erstatning til en kunde som ble skadet på en spinningsykkel. Da hun låste beina sine til sykkelen og skulle sette seg på setet så knakk setebolten, slik at hun falt bakover og traff en annen sykkel med nakke- og skulderpartiet.

Bolten knakk som følge av såkalt «materialtretthet» eller slitasje. Det var enighet om at treningssenteret ikke kunne lastes for at bolten brakk. Kunden kunne heller ikke bebreides.

 

Spørsmålet var derfor om treningssenteret hadde et såkalt objektivt ansvar for slike skader. Dette er et såkalt ansvarsgrunnlag, dvs. ett av de tre vilkårene for å kreve erstatning. Med «objektivt ansvar» menes at skade oppstår som følge av såkalt «farlig bedrift» eller en virksomhet hvor det foreligger en stadig risiko for omgivelsene. Faren må være «stadig, typisk og ekstraordinær». Faren må være større enn «dagliglivets risiko».

Ikke skapt en risiko som gikk utover dagliglivets risiko

Høyesterett la vekt på at det i løpet av mange år kun hadde forekommet to tilfeller av brukket setebolt og bare i ett av disse to tilfelle hadde det ført til personskade. Skadehyppigheten er med andre ord svært liten og sannsynligheten for skade er lav. Den fastslåtte uføregraden for kunden var 19 %, noe Høyesterett anser som moderat.

Spenst Alta hadde ikke skapt en risiko som gikk utover dagliglivets risiko – sitat fr premiss 43 i dommen: «Mindre til moderate skader som skyldes trening og fritidsaktiviteter, er vanlig og en del av den generelle risiko som er knyttet til disse livsområdene. Også andre områder av dagliglivet byr på mange helt vanlige risikomomenter, som både i art, omfang og hyppighet er større enn risikoen som var knyttet til bruk av spinningsykkelen i saken her». Treningssenteret ble således frifunnet for erstatningskravet.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no.