Et arbeidsforhold er tuftet på tillit og lojalitet. Bruk av skjulte lydopptak, dvs. opptak de involverte ikke er kjent
med, strider ofte med disse grunnpilarene. Bruken av lydopptak 
kan gi en begrenset og ineffektiv
kommunikasjon, i tillegg til å skape mistillit mellom partene på arbeidsplassen. Dersom en arbeidstaker tar skjulte lydopptak på arbeidsplassen, kan handlingen raskt regnes som illojal og danne saklig grunnlag for oppsigelse.
Selv om det skjulte lydopptaket ansees som illojalt overfor arbeidsgiver, er det fortsatt mulig at lydopptaket kan fremlegges i en rettssak. Det avgjørende er om lydopptaket er relevant for rettssaken, i tillegg til at lydopptaket ikke erav privat eller fortrolig karakter og arbeidstakeren som foretok lydopptaket ikke selv iscenesetter situasjonen. Dette ble lagt til grunn i Gulating lagmannsretts nylige avsagte dom av den 17. desember 2021.
Skjulte lydopptak kan gi konsekvenser etter andre lover og regler dersom lydopptaket:
- tas av samtaler man selv ikke er en del av er straffbart
- ikke tas i forbindelse med rent personlige aktiviteter omfattes av personvernreglementet.
Skjulte lydopptak knyttet til trusler, mobbing og trakassering på arbeidsplassen strider normalt verken mot personvernregler eller lojalitetskravet i arbeidsforhold.
Ovenstående viser at det kan være legitime grunner for en arbeidstaker å foreta skjulte lydopptak. Anbefalingen er like fullt at man alltid ber om samtykke til opptak av samtaler på arbeidsplassen, fremfor å gjøre dette i det skjulte. Det er også mulig å avbøte behovet for lydopptak, ved skrive møtereferat som signeres av partene. Bruk av skjulte lydopptak skal av den grunn kun unntaksvis benyttes, og da innenfor de rammer som her angitt.
Pretor Advokat AS bistår både arbeidsgiver og arbeidstaker ved spørsmål om arbeidsrettslige problemstillinger og personvernrelaterte forhold/GDPR.
Ta kontakt om ønskelig på pretor@pretor.no.