Seksuell trakassering – lav terskel i ny dom

www.unsplash.com

Hvor går grensene for hva som er seksuell trakassering på arbeidsplassen? Hva er arbeidsgivers ansvar? Høyesterett trekker opp linjene i en fersk dom. Kort fortalt: Terskelen er lav og arbeidsgiver har et stort ansvar for å forebygge og forhindre slik trakassering.

Saken dreide seg om en kvinnelig mekaniker som anla sak mot to av arbeidsgivers kunder. Hun saksøkte også arbeidsgiver for å ikke gjøre nok for å hindre trakassering. Bedriften ble dømt i lagmannsretten og anket ikke saken videre. Saken for Høyesterett gjaldt således de to kundene, la oss bare kalle dem Kunde 1 og Kunde 2. De konkrete hendelsene som dannet grunnlag for saken var følgende:

Kunde 1:

Ved en anledning la den ene kunden hendene sine på nedre del av ryggen (under genseren) hennes, mens hun satt foroverbøyd på gulvet og arbeidet på en kran. Hun reiste seg da brått og gikk bort fra arbeidsplassen – dvs. at hun klart ga uttrykk for at hun ikke ønsket dette. Ved en annen anledning gjorde han en håndbevegelse hvor han latet som han skulle beføle henne i skrittet.

Kunde 2:

Ved flere anledninger hadde han stukket fingrene sine i midjen til den ansatte og kilt henne. Hun ba han slutte, men han gjorde det ved flere tilfeller også senere. Da han møtte henne på butikken utenfor arbeidstid klapset han henne på baken.

Høyesterett oppsummerer først jussen slik at det må foreligge en seksuell oppmerksom og den må være uønsket. Ikke enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet rammes – det må være en «viss alvorlighet», det må bli opplevd som plagsomt.

Når det gjaldt Kunde 1 så la Høyesterett til grunn at den første episoden ikke var så alvorlig, men la avgjørende vekt på tilfellet der han lot som han ville ta den ansatte i skrittet. Det var også viktig for saken at hun hadde reist seg og gått bort da han tok henne på ryggen. Dette burde få Kunde 1 til å forstå at hun reagerte avvisende på dette.

Høyesterett la vekt på den ansattes subjektive opplevelse og at hun ble sykemeldt og senere sa opp sin stilling. Hun var også eneste kvinne på arbeidsplassen og dermed spesielt utsatt.

Kunde 2 erkjente at det han hadde gjort var uønsket og plagsomt, men ikke at det var seksuelt betont. Retten la imidlertid avgjørende vekt på at dette hadde skjedd ved flere anledninger og at hun hadde gitt beskjed om at hun ønsket slutt på dette. Det dreide seg om berøring ved midjen og klapset på baken ved en anledning førte til at dette dreide seg om seksuell oppmerksomhet.

Det vi kan trekke ut av dommen er at terskelen for seksuell trakassering er relativt lav hvis den ansatte klart viser at man ikke ønsker slik oppmerksomhet. Og dette gjelder ikke altså ved overtramp fra egne kolleger, men også kunder og leverandører til bedriften.

Arbeidsgiver må gjøre tiltak for å forebygge og hindre slike overtramp, f.eks. i interne kontrollrutiner og varslingsrutiner. Det må imidlertid foretas en skjønnsmessig vurdering ut fra type arbeidsplass og ikke minst hvor mange ansatte det dreier seg om.

Og uansett: Dersom det varsles om slik trakassering, så har arbeidsgiver i alle fall en streng reaksjonsplikt. Det vil være systemene for å forebygge, og reagere, en arbeidsgiver vil bli målt på.

Vi anbefaler alle daglige ledere foreta en vurdering av eventuelle behov for interne retningslinjer, klare nulltoleransekrav i bedriften og varslingsrutiner.

 

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no