Rekonstruksjon (gjeldsforhandling)

Stortinget har vedtatt midlertidig lov om rekonstruksjonsforhandlinger – Rekonstruksjonsloven.
Photo by Romain V on Unsplash

Som følge av utbruddet av covid-19 fattet Stortinget 24. april 2020 vedtak om en ny midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven trer i kraft 11. mai. Loven oppheves igjen 1. januar 2022.

Rekonstruksjonsloven er vedtatt som følge av de konsekvenser Covid-19 (corona-pandemien) tiltak medfører for næringslivet. Forslaget er tidligere omtalt av oss her.

Loven er midlertidig og retter seg spesielt mot alle de virksomheter med behov for å redusere gjeld og kostnader. Da lovens vilkår er generelt utformet er det ikke noe vilkår for å benytte rekonstruksjonsloven at behovet  eller årsaken er grunnet i Covid-19. Videre er det til tross for lovens midlertidige varighet ut 2021 uttalt at målet er en permanent ordning.

Formålet

Formålet og siktemålet med rekonstruksjonsforhandlingene er å hindre konkurs i virksomheter som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte. Det kreves altså ikke at virksomheten er illikvid for å kunne åpne rekonstruksjon.

Lovens hovedhensikt er å gi beskyttelse mot pågang fra kreditorer mens mulige løsningsforslag utredes. Løsningsforslagene kan være endring av gjeld til aksjekapital, reorganisering eller salg av hele eller deler av virksomheten eller kombinasjoner av alle disse. I praksis er det etter loven full avtalefrihet ved en frivillig reorganisering. En frivillig løsning innebærer at ingen av kreditorene har forkastet forslaget og minst ¾ av kreditorene som representerer minst ¾ av godkjente fordringer, aksepterer forslaget.

Når en ikke frem med frivillig løsning kan en tvinge gjennom en løsning, såkalt tvangsakkord. Her er det ikke samme avtalefrihet og loven angir uttømmende hva løsninger som kan vedtas. Bakgrunnen for dette er at tvangsakkord kan gjennomføres ved simpelt flertall, det vil si mer en halvparten av alle kjente fordringer som har har stemmerett og aktivt har stemt for forslaget.

Loven kan i korthet oppsummeres som følger;

Selskapet (skyldner) kan selv begjære rekonstruksjon med konkursbeskyttelse dersom den «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det kreves ikke at skyldneren er illikvid (uten evne til å betale sin løpende gjeld ved forfall) for å åpne rekonstruksjonsforhandlinger. Kreditorer kan på nærmere vilkår begjære åpning av rekonstruksjon.

  • Kreditorer kan forskjellsbehandles og mister også i en 4 ukers periode før åpning av rekonstruksjon rett til å heve avtaler.
  • Finansieringen av skyldnerens drift i rekonstruksjonsperioden, samt kostnader med rekonstruksjonen, inngår som del av regelverket
  • Det gis bedre muligheter for konvertering av gjeld til egenkapital (kreditorer blir aksjonærer).
  • Det kan gjøres unntak fra offentlige kreditorers fortrinnsrett for krav på skatt og mva. etc.
  • Det er ingen minstedividende ved hverken frivillig løsning eller tvangsakkord.
  • Forskjellen mellom frivillig løsning og tvangsakkord kommer først frem ved avstemming over forslaget. Frem til denne tid behandles løsningsforslaget likt.

Ved bruk av rekonstruksjonsloven mister en ikke kontroll over selskapet, som ved konkurs. Styret og ledelsen vil fortsatt ha rådigheten over selskapet under rekonstruksjonen, men under tilsyn av «rekonstruktøren».

Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra involvensbehandling. I følge Sør-Trøndelag tingrett vil det som hovedregel bli oppnevnt en av «deres» bostyrere. Videre kan finansiering av rekonstruksjonsforhandlingene og drift sikres ved lån foran allerede etablerte pant. Dette forutsetter dog at rekonstrukøren godkjenner dette og eksisterende pantehaveres rettigheter ikke blir vesentlig svekket.

Verdt å merke seg

For små bedrifter er det verdt å merke seg at det vil komme en forskrift som tar for seg forenklede regler/forenklet behandling av rekonstruksjonsforhandlingene. Hva som skal anses som «små foretak» vil bli fastsatt i forskriften. Videre vil det i forskriften også bli lagt opp til oppnevnelse av advokat til bistå med forslag til rekonstruksjonsplan, inkludert forhandling om salg av hele eller deler av virksomheten, før det leveres begjæring om rekonstruksjonforhandling.

Som aksjonær skal en være spesielt klar over at det nye regelverket åpner det i større grad for konvertering av gjeld til aksjer. Dette kan innebære at flere aksjonærer kan bli utvannet og nye aksjonærer kommer inn. For avtaler med «Change-of-control» klausuler vil dette også kunne bli utfordrende.

Både aksjonæravtaler og for eksempel leiekontrakter innenfor næringsutleie, bør av den grunn gjennomgås på nytt med sikte på rekonstruksjonsloven, spesielt med tanke på tvangsakkord. For utleiere vil dette problemstillingen også være aktuell opp mot manglende mulighet til å begjære konkurs eller tvangsfullbyrdelse overfor leietaker som følge av manglende betaling av leie/felleskostnader.

Pretor Advokat AS har spesialkompetanse innen bobehandling, gjeldsforhandling og omstrukturering,  Advokatene Ståle Spjøtvold (93413273) og Pål Christian Garlie (93001356) er faste, oppnevnte bostyrere for Sør-Trøndelag tingrett. Ta kontakt med en av dem for en uforpliktende prat om rekonstuksjonsloven.

 

Skrevet av advokat/partner Pål Christian Garlie, garlie@pretor.no