Nytt om arvepakt

Et testament kan som utgangspunkt kalles tilbake og endres fritt av arvelater. En arvelater kan likevel binde seg til ikke å opprette, endre eller kalle tilbake et testament ved å gi et særskilt løfte om det (ugjenkallelighet). Dette kalles en arvepakt, og må gjøres i testaments form.

 

Med utgangspunkt i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1979-922 har det vært en oppfatning om at det gjelder et krav om uttrykkelig frafall av retten til å endre et testament. Avgjørelsen har vært kritisert da flere har ment at dette også kan fremgå av andre omstendigheter.

 

Like før jul i fjor fastslo Høyesterett at en arvepakt ikke trenger å fremgå uttrykkelig av testamentet. Et løfte om ugjenkallelighet kan også fremgå av andre omstendigheter, men da kreves det sterke holdepunkter.

 

2018-avgjørelsen gjaldt et felles testament mellom to ektefeller. Ektefellene hadde ikke felles barn. Kvinnens to barn fra et tidligere ekteskap ble i det felles testament gitt hver sin faste eiendom. Etter at kvinnen døde oppsto tvist mellom mannen og kvinnens to livsarvinger om mannen kunne pantsette eller selge eiendommene. Det sto ikke noe uttrykkelig om ugjenkallelighet i testamentet, men Høyesterett la avgjørende vekt på at ektefellene hadde disponert over eiendommene i felleskap til fordel for kvinnens to barn. Den lengstlevende ektefellen kunne ikke da disponere over eiendommene i et senere, eget testament, i strid med det felles testamentet.

 

Hva kan vi lære av avgjørelsen? Jo, at det er viktig for testatorer å ha en klar oppfatning om hva det er en ønsker å oppnå med sitt testament. Og at det går frem av testamentet. Kanskje bør man skrive eget testament i stedet for felles.

Skrevet av advokat Børge Haugseth, borge@pretor.no.