Ny dom: Plunder og heft i Høyesterett

Foto: www.unsplash.com

Hvordan skal entreprenør bevise og beregne krav pga. «plunder og heft»? Høyesterett besvarer dette i en fersk dom: Først må man bevise at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift pga. byggherren. Så må det sannsynliggjøres årsakssammenheng mellom disse forholdene og merutgiftene.

Sakens bakgrunn

Sakens bakgrunn var tvist om sluttoppgjør. Entreprenøren krevde mer betaling som følge av nedsatt produktivitet og forsering. Problemene oppsto blant annet på grunn av hugst langs traseen, fjerning av linjer og manglende grunnerverv. Man fikk ikke satt i gang til rett tid og det.var ikke mulig å benytte ressursene som var satt av. Høyesterett setter utgangspunktet i saken: «Når årsaken til forstyrrelsene ligger hos byggherren,.kan det utløse krav på tilleggsvederlag både for forsering og for plunder og heft».

Men hvordan skal man bevise årsakssammenhengen? Som retten uttaler: «I praksis vil plunder og heft ofte skyldes samvirke mellom flere årsaker,.hvorav noen kan tilskrives byggherren og andre entreprenøren. Entreprenøren må i sin planlegging og i sine beregninger ta høyde for at.det kan inntre noen forstyrrelser i fremdriften av arbeidene.»

Norsk standard – som utgangspunkt

NS 3430 pkt. 21.1 lyder slik:.«Blir entreprenøren påført merutgifter ved forsinkelse som nevnt i 17.1, eller påføres han merutgifter av andre årsaker som må henføres til byggherrens forhold,.kan han kreve utgiftene dekket av byggherren.» Unntak gjelder imidlertid hvis entreprenøren kan begrense eller forebygge utgiftene.

Årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn, uttaler Høyesterett. «Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter.»

Byggherre mente at entreprenør må bevise hvilke merutgifter det enkelte byggherreforhold har ledet til. Entreprenøren var nærmest til å sikre bevis og det er entreprenør som må konkretisere grunnlaget. Entreprenøren mente på sin side at det «ikke er mulig å føre bevis for en slik konkret årsakssammenheng. Årsaksbildet er sammensatt og komplekst, og det er ikke noe én-til-én-forhold mellom merkostnadene og enkeltårsaker. Den primære grunnen til at det oppstår plunder og heft, er dårlig planlegging av byggherren. Ved å stille urealistiske krav til bevis for årsakssammenheng veltes risikoen for dette over på entreprenøren».

Hva er det det mest sannsynlige faktum etter avsluttet bevisføring?

Høyesterett tok utgangspunkt i den frie bevisbedømmelse og overvektprinsippet: Hva er det det mest sannsynlige faktum etter avsluttet bevisføring? Dommen sier at entreprenøren må sannsynliggjøre årsakssammenhengen, men hvis det er «lagt frem vektige bevis, vil bevisføringsbyrden skifte over til byggherren, og den kan veksle frem og tilbake mellom partene avhengig av hvor mange og hvor sterke bevis som til enhver tid er ført».

Bevisbyrden hos entreprenøren

Entreprenøren har likevel bevisbyrden: Er det ikke mer sannsynlig at det erårsakssammenheng mellom byggherreforhold og kravet, enn at det ikke er det, så går tvilen utover entreprenøren.

Entreprenøren kan ikke basere seg på differansen mellom faktiske kostnader og kalkulerte utgifter.

Høyesterett sier at man ikke kan basere seg på en differanse mellom faktiske kostnader og kalkulerte utgifter. Den modellen tar ikke høyde for egne feil, ineffektivitet eller svakheter ved kalkylen. Heller ikke generelle «erfaringstall» blir tillagt betydelig vekt, såfremt man ikke kan dokumentere at tallene er representative for karakteren og innholdet av oppdraget. Dersom dette imidlertid suppleres med andre konkrete bevis som vedrører prosjektet direkte, så kan det være relevant.

Høyesterett konkluderer med at man ikke kan basere seg på generelle og overordnede tilnærminger: «Kravet må underbygges kvalitativt og kvantitativt», dvs. «hvilke arbeidsoperasjoner som ble påvirket av byggherreforholdene og beregne de merkostnader dette har medført».

Men Høyesterett uttaler også at det ikke generelt kan kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises: «Kravene til bevis må ta høyde for at det kan være vanskelig eller umulig å knytte alle merutgiftene til enkelte byggherreforhold. Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft. Ved plunder og heft står dessuten, som jeg har vært inne på, ofte den samlede effekten av byggherreforholdene på entreprenørens produktivitet i forgrunnen».

Høyesteretts uttalelse avklarer en del sentrale spørsmål for både byggherrer og entreprenører, og det er sistnevnte som har bevisbyrden og i betydelig grad må konkretisere sammenhengen mellom de påførte tap og konkrete forhold hos byggherrens side.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no.