Ny dom – entreprise og reklamasjon

Reklamasjons- og andre varslingsfrister i entreprisesaker forårsaker mye hodebry og stor risiko. I en fersk dom har Høyesterett vurdert spørsmålet om reklamasjonsfristens lengde – og om motparten kan miste retten til å gjøre forsinket reklamasjon gjeldende. Dommen er særdeles viktig lesning for alle som jobber på begge sider av bordet med bygg og anlegg.
Foto: www.unsplash.com

Staten reiste krav mot Rambøll pga. prosjekteringsfeil ved omlegging av riksvei 3. Rambøll hadde anslått mengden omkjøringsveier i anleggsperioden til 1000 kvadratmeter, men det viste seg å være 15.000 kvadratmeter.

Byggherre skal etter NS 8401 pkt. 13.4 reklamere uten ugrunnet opphold. Dette er et kjent begrep i entrepriseretten.

Høyesterett fastslår først at reklamasjonstiden begynte å løpe etter at de ble kjent med at det forelå en prosjekteringsfeil. I dette tilfellet ga byggherren tilslutning til driftsopplegget, som viste behov for 15.000 m2 med omkjøringsveier. Høyesterett konkluderte med at byggherren i et slikt tilfelle ville trenge rundt to uker for å saksbehandle reklamasjonen. Den ble imidlertid fremsatt først etter fire uker – og det var for sent.

Høyesteretts uttalelser er viktige å få med seg: «Det dreier seg om en kort frist som normalt begrenser seg til den tid det tar å saksbehandle kravet på en slik måte at en reklamasjon kan fremsettes. Oppdragsgiver må få anledning til å bearbeide foreliggende informasjon og dessuten til å avklare reklamasjonen på relevant nivå i organisasjonen. Hva som skal anses som begrunnet tidsbruk, må vurderes konkret, blant annet hensett til kravets kompleksitet og entreprisens omfang».

Problemet er at Rambøll ikke påberopte seg den forsinkede reklamasjonen før tre år etter.

Norsk Standard «suppleres av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper, herunder ulovfestede passivitetsregler», slik Høyesterett skriver. Det er «sentralt om prosjekteringssiden gjennom sin opptreden og mulige passivitet ga byggherren rimelig grunn til å tro at reklamasjonsinnsigelsen ikke ville bli gjort gjeldende. Dette vil blant annet bero på hvorvidt prosjekteringssiden hadde en særlig oppfordring til å gjøre innsigelsen gjeldende på et tidligere tidspunkt, og på hvorvidt byggherren hadde et særlig behov for å innrette seg på at reklamasjonsinnsigelsen ikke ville bli påberopt. Helhetsvurderingen må skje i lys av de forventinger til gjensidig lojalitet som følger av avtaleforholdet mellom partene.»

Med andre ord nok av skjønnsmessige vurderinger – men dommen illustrerer et poeng som er like enkelt som det er viktig: Ikke nøl dersom du mener at du har et krav – og tilsvarende: Ikke nøl med å varsle dersom du vil avvise motpartens krav. I stedet for det formelle begrepet «uten ugrunnet opphold» så tenk gjerne: Med en gang og før jeg gjør noe som helst annet.

Og selvsagt: Alt må gjøres skriftlig – sjekk hvilken Norsk Standard som er brukt, og om korrespondanse per e-post oppfyller kravet til skriftlighet i kontraktens forstand.

Ved spørsmål om entrepriserett og annen kontraktsrett – kontakt Pretor Advokat AS.

 

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no