Læreres ytringsfrihet på Facebook

Kilde - www.unsplash.com«Fjern bildet til venstre vær så snill..!! Jeg blir dårlig av den skapningen-!»
Slik lød kommentarer fra en lærer under et bilde av Sylvi Listhaug og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali.

Hva kan en lærer tillate seg å kommentere på Facebook?

Saken startet med at læreren fikk en skriftlig advarsel. Skolen viste til at hun var forpliktet til å opptre iht. opplæringslovens § 1-1, som bl.a. sier at skolen bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, respekt for menneskeverd, fremme demokrati og likestilling. Skolen mente at hun hadde vist manglende forståelse for lærerrollen og at en slik kommentar ikke var i tråd med forventninger til en lærer. Hun hadde også tidligere (2016) kommentert et Facebookinnlegg der en dame hadde sydd hijab til bunaden sin.

Læreren gjorde gjeldende at advarselen var i strid med Grunnlovens ytringsvern og at dette var en ulovlig innskrenkning av ytringsfriheten.

Sivilombudsmannen fastslår at arbeidstakere har den samme retten til å ytre seg som andre, men at lovverket kan underlegge ansatte særskilte begrensninger – så som taushetsplikt. De har også en lojalitetsplikt og skal ikke opptre i strid med sin arbeidsgivers interesser. Det er imidlertid bare ytringer som påviselig kan skade arbeidsgiver på unødvendig måte, som er illojale. Men det må også da foretas en avveining av om ytringsfriheten skal gå foran likevel. Det er arbeidsgiver som må bevise at ytringen påfører foretaket skade.

Det skal mye til før grensene er overskredet – ytringsfriheten står sterkt:

«Det gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Offentlig ansatte har altså et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening».
Og det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes – ikke motsatt.

«Frimodige ytringer om statsstyret» (Grunnlovens § 100, tredje ledd) har videre et særlig vern og retten til å innskrenke retten til slike politiske ytringer er svært begrenset. Det var derfor viktig for læreren å få Sivilombudsmannens medhold i at dette dreide seg om en politisk motivert uttalelse. Det ble her også lagt vekt på at læreren er medlem i Fremskrittspartiet og at uttalelsen kom i forbindelse med diskusjon om partifelle Listhaug: «Utsagnet er dermed i kjerneområdet for ytringsfriheten, hvor også agiterende politiske ytringer, og karakteristikker som appellerer til både følelser, fantasi og fornuft i utgangspunktet er like beskyttelsesverdige som mer akademisk pregede, velbegrunnede standpunkter.» Dersom utsagn går over fra å være politiske ytringer, til å være ren sjikane og hets, så vil terskelen være lavere for å reagere.

Med henvisning til den såkalte «Lektor-dommen» fra Høyesterett bekrefter imidlertid Sivilombudsmannen at det kan stilles et noe strengere krav til læreres ytringer, som følge av det bl.a. har et ansvar for barn og unge og skal være rollemodeller for dem. Opplæringsloven angir også klare retningslinjer for hvilke verdier som ligger til grunn for norsk skole, og dermed hos kommunene som arbeidsgiver. Det var imidlertid ikke særlig stor tvil om at Facebook-kommentarene var innenfor det man måtte akseptere. «Lektor-dommen» gjaldt helt andre uttalelser, bl.a. om holocaust-fornektelse, påstander om den germanske rases overlegenhet og at det er landsforræderi å adoptere fargede barn.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no.