Hva følger med fra stat til privat?

Foto: www.unsplash.com

Hvilke særrettigheter knyttet til oppsigelsesfrister og særordninger med pensjon følger med når ansatte blir med i en virksomhetsoverdragelse fra en statlig bedrift til privat arbeidsgiver? Borgarting lagmannsrett har svar på dette i en dom som ble publisert i forrige uke.

Forsvarsbygg overdro renholdsavdelingen sin til ISS Facility Services AS («ISS») i 2016. Partene var enige om at dette var en virksomhetsoverdragelse og alle ansatte fulgte med. De var omfattet av tjenestemannsloven,.pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse,.øvrige forhold regulert av Statens Hovedavtale.og en rekke særavtaler mellom Forsvarsbygg og Norsk Tjenestemannslag/LO.

Arbeidsmiljølovens § 16-2 er for så vidt klar: Rettigheter og plikter.«som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold».overføres til den nye arbeidsgiveren. Spørsmålet var om rettigheter gitt i medhold av lov var individuelle rettigheter for arbeidstakerne:.«Goder som ikke er rettigheter for arbeidstaker følger ikke med. Et sentralt kriterium her er om arbeidsgiver kan endre forholdet ensidig. Hvilket grunnlag rettighetene bygger på er av betydning».

Oppsigelsesfristene

Oppsigelsesfristene i tjenestemannsloven er mer gunstige enn arbeidsmiljølovens regler, bl.a. med seks måneders oppsigelsestid. Dersom de gamle Forsvarsbygg-ansatte skulle beholde sine rettigheter ville de ha lengre oppsigelsestid enn sine kolleger.

Lagmannsretten kom frem til at de ansatte beholdt sine rettigheter. Arbeidskontraktene til de ansatte viste til de aktuelle bestemmelsene i lovverket. Dermed var oppsigelsesfristene å anse som individuelle rettigheter som fulgte med virksomhetsoverdragelsen. Det hadde ingen avgjørende betydning at de ansatte fra Forsvarsbygg fikk bedre rettigheter enn de «gamle» ISS-ansatte.

Pensjon knyttet til særaldersgrensen

Renholderne i Forsvarsbygg var omfattet av særaldersgrensen for pensjon på 65 år. De hadde en rett og plikt til å fratre ved fylte 65 år og dermed to år med.særalderpensjon før man gikk over til vanlig alderspensjon. De ansatte har også anledning til å gå av som 62-åringer, såfremt sum av alder og tjenestetid er 85 år.

Slike ordninger hadde naturligvis ikke ISS. Lagmannsretten påpekte at.arbeidsavtalene medførte tilsetting «på de vilkår som til enhver tid gjelder for statens tjenestemenn etter arbeidsmiljøloven, og på grunnlag av […].lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. av 21. desember 1956 nr. 1». Spørsmålet var om dette da var rettigheter som fulgte av «arbeidsavtale eller arbeidsforhold».

Retten viser først til praksis fra EU-domstolen,.som sier at rettigheter som følger av.en lov også omfattes av det som blir overført til ny arbeidsgiver. De peker også på at regler om aldersgrenser og pensjon i en virksomhet.utgjør en helt sentral del av lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Disse kunne ikke endres alene av Forsvarsbygg, men krevde nye lovvedtak fra Stortinget:.«Dette taler etter flertallets syn for at det her er snakk om rettigheter den enkelt arbeidstaker har i arbeidsforholdet som følge av disse lovene.»

Det ble også lagt vekt på at Forsvarsbygg hadde betalt pensjonspremie for den enkelte ansatte til Statens pensjonskasse basert på at renholderne hadde rett til å gå av med særalderspensjon. De hadde dermed individuelle opptjente pensjonsrettigheter, som de har rett til å ta ut ved oppnådd aldersgrense.

AFP

Med AFP kan en ansatt i det offentlige gå av ved 62 år og få pensjon frem til 67 år. Ordningen finansieres løpende og det betales ikke inn premier for å dekke slike utbetalinger.

Lagmannsretten kom frem til at offentlig AFP ikke er en rettighet for den enkelte, men den var sterkt i tvil og viste til at ordlyden ikke utelukker «at offentlig AFP er en rettighet for den enkelte. Men den gir heller ingen klar indikasjon på at den er det. Lagmannsretten peker på at det står at den «som fratrer sin stilling etter 62 år», og videre kommer en rekke vilkår vedkommende må oppfylle for å få offentlig AFP. Lagmannsretten finner at dette taler for at det er først når man har fylt 62 år og det er fastslått at vilkårene er oppfylt at man har krav på offentlig AFP». Man har først krav på ytelsen når man har oppfylt vilkårene og søkt – med andre ord ingen fastsatt og entydig rettighet i arbeidsmiljølovens forstand.

Dommen trekker opp noen klare retningslinjer for hvilke rettigheter ansatte fra det offentlige kan kreve å ta med seg når de eventuelt går over til en ny arbeidsgiver gjennom en virksomhetsoverdragelse. Terskelen for å si at en rettighet i lovverket også er en individuell rettighet som er omfattet av arbeidsmiljøloven er ikke høy. Samtidig er det viktig å understreke at denne dommen enda ikke er rettskraftig, det vil si at den kan ankes. Likeså ble dommen avsagt under dissens for de to første spørsmålene, mens dommerne var helt enige i at AFP-ordningen ikke følger med til nye arbeidsgivere.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no.