Forretningshemmeligheter – ny lov

www.unsplash.com

Vern av forretningshemmeligheter har til nå vært regulert av både straffeloven og markedsføringsloven. Ved årsskiftet fikk vi endelig en egen lov, som gjennomfører EU-direktiv 2016/943 om beskyttelse av fortrolig knowhow og forretningshemmeligheter mot ulovlig tilegnelse, bruk og formidling. Her gir vi deg en oversikt over de viktigste bestemmelsene.

Hva er forretningshemmeligheter?

Lovens § 2 sier først noe om hva «forretningshemmeligheter» er. Det er ikke slik at alle opplysninger om driften går inn under dette begrepet.

Det kreves at opplysningene ikke er alminnelig kjent eller lett tilgjengelige. De må videre ha kommersiell verdi fordi de er holdt hemmelige. Bedriften må også ha gjort rimelige tiltak for å holde dem hemmelige.

Du kan med andre ord ikke selv definere hva som er forretningshemmeligheter og du kan ikke i noe tilfelle verne informasjon du selv ikke har gjort noe for å holde hemmelig.

«Inngriper» kan være en fysisk person eller en juridisk person (f.eks. et selskap eller en organisasjon).

Ansatte

For ansatte er det viktig å merke seg at alminnelige erfaringer og ferdigheter som man har fått gjennom jobben, ikke er definert som forretningshemmeligheter. Det betyr imidlertid ikke at en ansatt kan ta med seg opplysninger som kommer inn under definisjonen av forretningshemmeligheter. Dette vil rammes både av loven og arbeidstakers lojalitetsplikt.

Forbud mot «inngrep»

Lovens § 3 forbyr «inngrep» i forretningshemmeligheter, først og fremst definert som det «å oppnå kunnskap om eller rådighet over» slike hemmeligheter ved å skaffe, ta med eller kopiere dokumenter eller gjenstander.

§ 3 rammer også den som skaffer seg opplysninger ved brudd på «god forretningsskikk». Dette er en samlebetegnelse som omfatter handlinger som ikke er beskrevet ovenfor. Et eksempel fra Høyesterett (Rt. 2007 s. 1841) kan illustrere dette; en bedrift var med utgangspunkt i en oppdragsavtale gitt elektronisk tilgang til kontraktspartens sensitive markedsdata, og virksomheten fortsatte å hente ut opplysninger fra systemet etter at oppdraget var ferdig.

Det er viktig å være oppmerksom på at loven også rammer indirekte tilegnelse. Får du tak i opplysninger fra en tredjeperson og burde vite at vedkommende fikk tak i dem ved et ulovlig inngrep, så er du like fullt ansvarlig. Du må altså være aktsom når du eventuelt får tilgang til slike opplysninger.

Ulovlige varer

Loven rammer også produksjon, markedsføring eller handel med varer som man «visste eller burde ha visst» utgjør brudd på loven. Det samme gjelder innførsel, utførsel eller lagring av slike varer.

Slik omsetning av varer er ulovlig hvis det har en «utforming, egenskap eller funksjon eller produseres eller markedsføres på en måte som i vesentlig grad drar fordel av en forretningshemmelighet som er urettmessig tilegnet, brukt eller formidlet».

Reaksjoner på lovbrudd – erstatning og pålegg

Loven gir domstolen en rekke sanksjonsmuligheter ved brudd på loven.

Forbud mot gjentagelse

For det første kan en domstol forby gjentagelse av inngrepshandlingene. Dette gjelder også de som har gjort «vesentlige forberedelsestiltak» med sikte på å gjennomføre et fremtidig inngrep. Med andre er det ikke bare selve handlingen, men også forberedelsen av den, som rammes.

Korrigerende tiltak

En inngriper kan også pålegges «korrigerende og forebyggende tiltak», herunder bl.a. ved at dokumenter eller gjenstander skal ødelegges eller utleveres til den som eier forretningshemmelighetene. Det kan likeså idømmes tilbakekalling, endring og fjerning fra handelen.

Retten skal foreta en forholdsmessighetsvurdering ut fra inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjepersoner interesser.

Frist for å reise søksmål

I begge tilfeller må innehaveren ta rettslige skritt senest tre år etter hun fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om både inngrepet og inngriperen.

Videre bruk mot vederlag

En inngriper kan imidlertid også få tillatelse til å videreføre bruken mot et rimelig vederlag til innehaveren. Men det krever at inngriperen (i) var i aktsom god tro, (ii) forbud eller pålegg om f.eks. tilbakekall må påføre uforholdsmessig skade og (iii) vederlagsløsningen må generelt fremstå som rimelig. Vederlaget skal ikke være høyere enn rimelig lisensavgift iht. markedsnivå.

Erstatningskrav

Dersom inngrepet er forsettlig eller uaktsomt, skal inngriperen betale enten (i) erstatning for økonomisk tap, (ii) vederlag tilsvarende vinningen oppnådd inngrepet eller (iii) vederlag som tilsvarer en rimelig lisensavgift samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville ha oppstått ved lisensiering.

Retten skal velge det alternativet som er mest gunstig for innehaveren. Vil inngriperens vinning være større enn tapet for innehaveren, så er det vinningsbeløpet som skal betales.

Inngrep kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Hvis inngriperen var i aktsom god tro så vil straff bare komme på tale ved grove inngrep. Det er ikke aktuelt med straff hvis informasjonen er tilegnet i et tjeneste- eller tillitsvervforhold og mer enn to er år gitt siden dette forholdet opphørte.

Ved grove inngrep i en forretningshemmelighet økes strafferammen til tre år. Det skal særlig legges vekt på skaden som er påført, herunder på innehaverens kommersielle omdømme, inngriperens vinning og art og omfang av inngrepet.

 

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no