– Denne sodamaskinen…. hvordan har de det på fabrikken der den lages?

Foto: www.unsplash.com

Dette er en type spørsmål større bedrifter må belage seg å svare på i det Stortinget denne uka vedtok «åpenhetsloven». Den innebærer at en bedrift må holde rede på om ansatte hos underleverandører har forsvarlige arbeidsforhold og et minimum av menneskerettigheter.

Lovens formål

Loven skal fremme bedrifters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (her omtalt som «rettighetene») i forbindelse med produksjon av varer og tjenester.

Loven innebærer at en bedrift må utføre og redegjøre for de vurderinger som gjøres om eventuelle brudd på rettighetene nedover i leverandørkjeden og Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven. Enhver forbruker har nå krav på å få informasjon om hvordan bedriftene håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder bedrifter som overskrider grensene for to av de tre følgende vilkårene; (i) salgsinntekt over 70 millioner, (ii) balansesum over 35 millioner og/eller (iii) gjennomsnittlig antall ansatte på 50 årsverk i regnskapsåret.

Hvilke rettigheter?

Det er bl.a. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som legges til grunn for definisjonen av rettighetene. Med «anstendige arbeidsforhold» menes forhold som oppfyller grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet samt en lønn man kan leve av.

Bedriftene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til leverandørenes retningslinjer, kartlegge og vurdere negative konsekvenser av driften. Bedriften skal iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge og begrense slike negative konsekvenser. Dette skal løpende følges opp og bedriften skal sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting eller erstatning der dette er påkrevd.

En slik vurdering skal foretas regelmessig og stå i forhold til leverandørens størrelse, virksomhetens art og forholdenes alvorlighet. Bedriftene har en plikt til å offentliggjøre en redegjørelse for den aktsomhetsvurderingen som er foretatt. Den skal inneholde bl.a. en beskrivelse av organisering, driftsområde og rutiner for å hindre brudd på rettighetene. Den skal gjøres lett tilgjengelig på nettsidene til bedriften og det skal nevnes i årsberetningen hvor den kan finnes.

Forbrukere har krav på svar

Forbrukere kan be bedriften gjøre rede for hvordan man håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Det kan spørres generelt og det kan spørres om informasjon om en særskilt vare. Som et eksempel; forbrukeren kan spesifikt spørre om hvilke tiltak som har blitt for å sikre anstendige arbeidsforhold på et slakteri som leverer frossen indrefilet fra Brasil.

Bøter og forbud venter

Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan fatte vedtak om tvangsbøter, overtredelsesgebyr og påbud/forbud ved brudd på lovverket. Er bedriften uenig må selskapet reise søksmål innen seks måneder fra man fikk underretning om vedtaket.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no