Daglig leder dømt til å betale millionbeløp

Foto: unsplash.com

Både daglig leder og styremedlemmer kan bli ansvarlig for en kundes økonomiske tap. En fersk dom fra Frostating lagmannsrett viser at risikoen øker og at spørsmålet om lojalitetsplikt er helt sentralt.

Et selskap som drev med salg av foredlet fisk ble slått konkurs i 2018. En kunde krevde erstatning fra daglig leder, som også var styreleder og majoritetseier i selskapet – la oss kalle han «Daglig leder».

Daglig leder hadde selv kontaktet saksøker og foreslått samproduksjon som en ny type avtale, dvs. at saksøker skulle ha oppgjør for råfisk, mens foredleren fikk oppgjør for produksjonskostnadene – fortjenesten ble fordelt 50/50.

De 10 første bilene med fisk ble produsert og solgt videre til kunder iht. avtalen. Problemene oppsto med de neste fem bilene. Fisken ble ikke registrert inn slik at leverandøren hadde sikkerhet for betaling. Varene ble skipet ut før fakturaen på råvarene til leverandøren ble betalt. Det var flere personer involvert og det manglet gode nok rutiner. De var heller ikke skriftliggjort.

Iht. aksjelovens § 17-1 kan daglig leder og styremedlem bli ansvarlig for å erstatte «skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt.».

Dommen tok utgangspunkt i at forretningsvirksomhet innebærer en økonomisk risiko og at det må være begått feil som går utover denne vanlige forretningsrisiko for at noen skal bli personlig ansvarlig. Dette kan gjelde både aktive handlinger og unnlatelser, som tilfellet var i denne saken.

Daglig leder var kjent med at det var levert fisk iht. samproduksjonsavtalen og det var han som hadde initiert avtalen. Han visste derfor at avtalen skulle gi leverandøren sikkerhet for leverte varer, hvis den ble praktisert riktig.

Det var imidlertid ikke direkte hans egen feil at problemet oppsto. Men lagmannsretten er tindrende klar på at han ikke bare kunne delegere alt ansvaret over til en driftsdirektør, som hadde et operasjonelt ansvar. Daglig leder måtte selv forsikre seg om at rutinene var på plass og at de fungerte.

Fra dommen: «Han burde ha sørget for at det fantes rutiner som viste hvem som hadde ansvar for de ulike trinn i prosessen, og på hvilken måte de ulike involverte skulle forholde seg til hverandre. Herunder på hvilken måte de ulike aktørene skulle orienteres underveis, helt fra fisken ble mottatt av [Virksomhet2] til ferdigprodusert vare gikk ut og overskuddet ble fordelt 50/50».

Daglig leder kunne ikke dokumentere at det var gjort noe aktivt for å forsikre seg om at avtalens intensjon og system ble fulgt internt.

Retten la mye vekt på det ulovfestede prinsippet om lojalitet i kontrakt mellom næringsdrivende: «I henhold til den lojalitetsplikt A har overfor sin kontraktspart NRS kan han ikke bare lene seg tilbake uten å sørge for å etablere interne rutiner som sikrer en oppfyllelse av avtalen, og ikke minst forsikre seg om at disse blir fulgt».

Dommen knytter ikke ansvaret for styreleder/daglig leder til insolvenstidspunktet for selskapet. Derimot legger man stor vekt på lojalitetsplikten overfor en kontraktspart. Det er ikke noen tvil om at dommen i betydelig grad utvider ansvar og risiko for både styremedlemmer og ikke minst daglig leder i et foretak.

Skrevet av advokat/partner Thomas Lidal Jamne, thomas@pretor.no