Høyesterett drar opp linjene
Begrepet «lojalitetsplikt» har du som næringsdrivende kanskje hørt – men hva ligger egentlig i dette og hvor langt strekker den seg? Høyesterett kom nylig med en del avklaringer.
Bakgrunnen var en langvarig avtale mellom det norske selskapet Isola AS og det tyske selskapet Dural, som kjøpte frakoblingsmatter som de videresolgte under eget varemerke i Europa og USA. Det var først basert på en avtale hvor Isola var eksklusiv leverandør, før den i 2015 ble endret slik at Dural var forpliktet til å kjøpe et minimumsantall per år.
I 2019 innledet Dural et hemmelig samarbeid med den italienske produsenten TeMa, som ble bedt om å utvikle en kopi av Isolas produkt. Fra mai 2020 begynte Dural å kjøpe matter fra TeMa og videresolgte dem under sitt eget varemerke, akkurat som med Isolas matter.
Dural informerte om dette først i oktober 2020. Isola hevet da leveringsavtalen. De mente at de hadde eksklusivitet og at Dural hadde brutt sin lojalitetsplikt i kontraktsforholdet.
Høyesteretts avgjørelse
Dural fikk medhold – hevingen var urettmessig. Dette var basert på to hovedpunkter:
For det første hadde avtalen ingen egen bestemmelse om eksklusivitet. Dural var bare forpliktet til å å kjøpe et visst volum, som sikret Isola et ikke ubetydelig salg («volumforpliktelse»). Deres gamle avtale fra 2002 sa det motsatte; den ga eksklusivitet, men ingen plikt til å kjøpe et visst volum.
Partene hadde for det andre samarbeidet siden 2002 og Isola hadde i praksis vært eneleverandør til Dural hele tiden. Men Høyesterett kom likevel til at lojalitetsplikten ikke var brutt. Kontrakten hadde klare bestemmelser om fordelingen av byrde og risiko. Lojalitetsplikten er ikke så streng at den kan forrykke en slik fordeling til fordel for en av partene, spesielt når det uansett foreligger en volumforpliktelse.
Høyesterett kom også til at det ikke var et brudd på lojalitetsplikten at Dural sendte Isolas matte til TeMa med forespørsel om kopiering. Isolas matter var tilgjengelige for alle i markedet og hadde ingen beskyttelse i form av patent eller andre immaterielle rettigheter.
Dural var heller ikke hindret i å bruke sitt eget varemerke når det var så klart at Dural produserte for eget varemerke.
Hva sier dommen oss?
Lojalitetsplikten går ut på at partene i en viss utstrekning er forpliktet til å ivareta den andre partens interesser, selv om det går på bekostning av egne interesser. Det skal sikre forutsigbarhet, hindre rettsmisbruk, begrense konflikter og skader og for øvrig fremme aktivitet og tillit i kontraktsforholdet.
Men i forretningsmessige og mer profesjonelle avtaleforhold må det forventes at partene selv identifiserer og avtalefester de sentrale rettighetene og pliktene de skal være underlagt. Har partene blitt enige om hvordan dette skal fordeles så vil lojalitetsplikten stort sett aldri endre på det.
Den nærmere fastleggingen av hva lojalitetsplikten innebærer må derfor nødvendigvis bli helt konkret. Det er sentralt å vurdere hvilke rimelige forventninger til lojal opptreden som er skapt. Dette er noen viktige poenger å merke seg:
1. Avtalefrihet går foran lojalitet
Man må stole på den risiko- og byrdefordelingen som er avtalt. Denne kan ikke endres pga. lojalitetsplikten alene.
2. Klar avtaleregulering er avgjørende
Ønsker du eksklusivitet eller andre særskilte rettigheter så må det avtales tydelig. Du kan ikke regne med at slike plikter kan innfortolkes i etterkant, selv i langvarige samarbeidsforhold.
3. Strategisk handlingsrom i forretningsforhold
Bedrifter har et visst spillerom til å gjøre vurderinger og tiltak uten informasjonsplikt til motparten, så lenge man oppfyller avtalen.
4. Immaterielle rettigheter må sikres
Produkter som ikke er patentert eller på annen måte rettslig beskyttet, kan kopieres av forretningspartnere. Leverandører må aktivt beskytte sine produkter hvis de ønsker å hindre kopiering, såfremt det er mulig.
5. Varemerkebruk
Hvis distributøren selger under eget varemerke, kan ikke leverandøren uten særskilt avtale| kontrollere hvordan varemerket brukes.
Konklusjon
Lojalitetspliktens funksjon er først og fremst å utfylle avtalen der den er taus – ikke å omskrive partenes bevisste valg av risiko- og byrdefordeling.
Dette er igjen en klar beskjed om å lage grundige avtaler om sentrale forpliktelser, samtidig som det gir trygghet for at inngåtte avtaler vil bli respektert også når samarbeidsforholdet senere endres eller avsluttes.
Pretor bistår store og små foretak med kontraktsrettslige spørsmål innenfor alle bransjer, herunder bl.a. forhandlinger og tvister.
Thomas Lidal Jamne, partner.
