Alle kommuner skal følge opp brudd på plan- og bygningsloven. Dette er svært krevende for mange kommuner og det tar lang tid med store restanser. En nylig uttalelse fra Sivilombudet åpner for at kommunens rettslige handlingsrom i ulovlighetsoppfølgingen er større enn tidligere antatt.
Ulovlighetsoppfølging
Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 32-1 skal kommunen forfølge lovbrudd. Dette kan være f.eks. manglende byggetillatelser, feil plassering av tiltak, at et tiltak bygges høyere eller større enn godkjent, eller at regulert utnyttingsgrad overskrides.
Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er tidkrevende for både tiltakshavere og ansvarlige foretak. Det krever store ressurser å klarlegge sakens faktiske og juridiske sider. Kommunen kan derfor etter pbl. § 32-1 annet ledd avstå fra å forfølge ulovligheter hvis overtredelsen er av «mindre betydning».
Sivilombudets uttalelse
I en uttalelse fra Sivilombudet publisert 10. desember 2025 har ombudet av eget tiltak tatt opp forståelsen av pbl. § 32-1 annet ledd med Kommunal- og distriktsdepartementet.
Sivilombudets uttalelse er grundig og interessant både for kommuner, tiltakshavere og ansvarlige foretak.
Adgang til å unnlate ulovlighetsoppfølging uten å ta stilling til tiltakets lovlighet
Sivilombudet avklarer først om kommunen kan avstå fra ulovlighetsoppfølging uten å først avgjøre om det foreligger en overtredelse, dersom overtredelsen uansett vil være av mindre betydning.
Vanlig praksis i dag er at det brukes mye tid og ressurser på å avgjøre om det foreligger en overtredelse. Det kan ta lang tid og er blant annet avhengig av tiltakshavere og andre aktørers samarbeidsvilje, samt kommunens ressurser.
Sivilombudet fastslår at en ulovlighetssak kan avsluttes uten at man tar stilling til tiltakets lovlighet, såfremt kommunen har et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Dette fremmer formålet med regelen om ulovligheter av mindre betydning: Kommunen skal få prioritere innenfor lovens grenser hvordan ulovligheter følges opp.
Dette gir kommunene mulighet til å bruke mindre ressurser på å vurdere om det foreligger en overtredelse. Derimot skal man vurdere om den mulige overtredelsen er av mindre betydning. Kommunen kan avstå fra forfølging uten å ta stilling til lovlighet hvis den har nok informasjon og oversikt over mulig omfang, slik at den på et forsvarlig grunnlag kan konstatere at overtredelsen uansett er av «mindre betydning».
Kan tiltak som er avhengig av dispensasjon anses som en overtredelse av mindre betydning?
Mange kommuner har lagt til grunn at et ulovlig forhold som er avhengig av dispensasjon for å kunne bli lovlig, ikke kan være av «mindre betydning». Både domstoler og departementet har vurdert det på samme måte, men Sivilombudet snur nå på dette: Også tiltak som er avhengig av dispensasjon, kan være en overtredelse av mindre betydning.
Sivilombudet skriver: «Når et tiltak er avhengig av dispensasjon for å kunne godkjennes, blir det sentrale vurderingstemaet om, og i hvilken grad, overtredelsen innebærer et inngrep i de hensyn som bestemmelsen det er behov for dispensasjon fra, er ment å ivareta.» Spørsmålet blir om formålet med og hensynet bak bestemmelsen berøres, eventuelt i hvilket omfang. Hvis kommunen etter en forsvarlig vurdering ser at overtredelsen fører til et avvik av mindre betydning fra de hensyn som bestemmelsen skal sikre, kan kommunen unnlate ulovlighetsoppfølging.
Det skal ikke skilles mellom overtredelser som berører sentrale interesser (blant annet interesser der loven krever involvering av statlige og regionale myndigheter), og mindre overtredelser som berører såkalte «lokale forhold».
Det avgjørende er overtredelsens art og omfang. Men om hensynene skal ivareta «lokale forhold» eller sentrale interesser, kan være relevant i vurderingen av om overtredelsen er av «mindre betydning».
Kan kommunen avslutte ulovlighetsoppfølging der den gjenstående ulovligheten er av «mindre betydning»?
Den siste problemstillingen er om kommunen kan avstå fra videre forfølging når en ulovlighet er delvis rettet og kommunen vurderer at den gjenstående delen av ulovligheten er av «mindre betydning», jf. plan- og bygningsloven § 32-1 andre ledd.
Konkret formulerer ombudet problemstillingen slik: «Det nærmere spørsmålet er om kommunen er avskåret fra å benytte den skjønnsmessige adgangen etter andre ledd til å avslutte en igangsatt ulovlighetsoppfølging som har resultert i en reduksjon av det ulovlige forholdet.».
Dette gjelder altså der kommunen har avdekket ulovligheter som delvis er ordnet.
Kommunens adgang til å avslutte oppfølgingen i slike tilfeller beror på om det er gitt rettingspålegg eller ikke.
Før rettingspålegg er gitt
Der det ikke er gitt pålegg om retting vil kommunens adgang til å avslutte oppfølgingen avhenge av om den gjenstående delen kan anses å være av mindre betydning. Da er det ingen hindringer for å avstå fra videre oppfølging. Dette er fornuftig ut fra Ombudets ønske om å la kommunene prioritere ressursene.
Der rettingspålegg er gitt
Når kommunen har pålagt retting med hjemmel i pbl. § 32-2, vil ikke bestemmelsen i § 32-1 annet ledd (ulovligheter av mindre betydning) gi kommunen adgang til å oppheve rettingspålegget.
Pålegg kan påklages som enkeltvedtak. Hvis pålegget da oppheves mener både departementet og Sivilombudet at kommunen kan frafalle ulovlighetsoppfølging dersom ulovligheten eller gjenstående del anses å være av mindre betydning.
Hvis rettingspålegget ikke påklages, eller stadfestes som gyldig i klageomgangen, vil vedtaket være endelig. Da må kommunen benytte omgjøringsadgangen i forvaltningsloven § 35 for å først omgjøre rettingspålegget og deretter benytte adgangen til å avstå fra videre oppfølging i § 32-1 annet ledd.
Konklusjon
Pbl. § 32-1 annet ledd kan være vanskelig å tolke og kommunene har forskjellig praksis på hvordan ulovligheter følges opp og hvordan den benytter unntaksregelen.
Loven tillater en mer fleksibel tilnærming av mindre ulovligheter. Spesielt må man revurdere standpunktet om at ulovligheter som behøver dispensasjon for å bli lovlige, ikke kan anses å være av mindre betydning.
Pretor Advokat har advokater med spisskompetanse innenfor plan- og bygningsrett og vil kunne gi bistand i alle deler av en ulovlighetsoppfølging. Det kan være klarlegging og tolkning av arealplaner og rettsregler, dialog med kommunen og ansvarlige foretak, og ikke minst bistand til å påklage vedtak med pålegg om retting samt der det gis tvangsmulkt.
