En daglig leder i et insolvent selskap forsikret leverandøren om at alt var i orden med finansieringen – med et smilefjes. Høyesterett var ikke like fornøyd.
Saken dreide seg om personlig erstatningsansvar for ledelsen i et aksjeselskap som kjøpte varer på kreditt, men ikke hadde evne til å betale. Aksjonærer har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser, men loven åpner for personlig ansvar for daglig leder og styre basert på alminnelig skyldansvar. Her kom Høyesterett til at daglig leder var personlig ansvarlig etter aksjeloven § 17-1.
Saken gjaldt ansvar for daglig leder og enestyre i et aksjeselskap som kjøpte varer på kreditt, men viste seg å være ute av stand til å betale. Vår mann bestilte i juni 2022 dører og vinduer til et boligprosjekt i Tromsø. Ordren hadde en verdi på 298 727,50 kroner.
Ved oversendelse av ordrebekreftelsen spurte leverandøren om finansiering var i orden, noe han bekreftet. Varene ble levert i juli 2022, men betaling uteble. Bedriften stanset driften i november 2022, og i romjulen ble det begjært oppbud. Konkurs ble åpnet 3. januar 2023.
Det som avgjorde saken var ikke bare at selskapet var insolvent da varene ble bestilt. Det var én konkret e-post som felte daglig leder. Da han ble spurt om finansieringen var i orden ved oversendelse av ordrebekreftelsen, var svaret: «Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for».
Det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontrakt å ikke gi uriktige eller villedende opplysninger. Svaret var objektivt sett klart villedende – realiteten var at det var all grunn til å bekymre seg for betalingsevnen.
Høyesterett tok utgangspunkt i Ulvesund-dommen (HR-2017-2375-A) og klargjorde at ledelsen har et visst strategisk arbeidsrom til å forsøke å redde virksomheten i det stille, uten at det medfører personlig ansvar – forutsatt at det er et realistisk håp om å lykkes, og at kortene kastes innen rimelig tid.
Daglig leder hadde i opptil seks måneder før bestillingen unnlatt å sørge for at selskapet begjærte oppbud, til tross for at det var insolvent. Han varslet heller ikke om de økonomiske problemer da varene ble levert.
Det var knyttet noe usikkerhet til om bedriften kunne bli tilført frisk kapital, men selv om den saksøkte skulle ha rett i det, talte mye for at han ikke ville gå fri for ansvar – blant annet på grunn av den lange perioden med klar insolvens, mangelen på løpende økonomisk kontroll og fraværet av realistiske planer for å redde selskapet.
Det avgjørende var likevel e-posten: Skyldkrav og krav til årsakssammenheng var oppfylt: Det var mest sannsynlig at Bjerke ikke ville ha gått inn på handelen hvis de hadde fått et dekkende svar.
Av Thomas Lidal Jamne, advokat/partner – tlf. 920 96 412 / thomas@pretor.no
