Høyesterett avgjorde nylig at et selskap slipper å betale nær 6,85 millioner kroner i tilleggsskatt etter at en ansatt ved et uhell klikket på feil alternativ i en nedtrekksmeny i årsoppgjørsprogrammet Maestro. Et utilsiktet feilklikk i et dataprogram er en «skrivefeil», og utløser ikke tilleggsskatt – i motsetning til feil som skyldes sviktende skattefaglige vurderinger. Dommen ble avsagt med flertall 3–2.
Hva handlet saken om?
Feilen besto i at et utbytte ble tilbakeført i post 0815, som ikke skal brukes for resultatført utbytte på aksjer som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Årsaken til feilen var at utfylleren valgte alternativet «Hent fra verdipapirregister» i stedet for «Hent fra kontoplan» i nedtrekksmenyen for post 0815 i årsoppgjørsprogrammet Maestro. Dette førte til at den skattepliktige inntekten som ble overført til skattemeldingen, var for lav. Skatteetaten fastsatte tilleggsskatt til 6 847 190 kroner.
Spørsmålet var om feilføringen utgjorde en åpenbar regne- eller skrivefeil etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b, slik at tilleggsskatt ikke kan ilegges.
Den avgjørende skillelinjen: Feilklikk vs. feilaktige vurderinger
Dette er kjernen i dommen, og det punktet som er viktigst å forstå for deg som driver næringsvirksomhet eller bistår med skatterådgivning.
Hva er en «skrivefeil» i lovens forstand?
Unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b omfatter feil som begås under utfylling av skattemeldingen, og som resulterer i en utilsiktet uoverensstemmelse mellom utfyllerens intensjon og det som kommer til uttrykk. I tillegg til klassiske regne- og skrivefeil omfatter unntaket blant annet manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny.
Høyesterett hadde ikke tidligere tatt stilling til om slike feil kan anses som skrivefeil, men flertallet anså det som klart at det måtte være tilfellet. Feiltypen ligger nærmere de klassiske skrivefeilene enn feil som skyldes manglende forståelse av automatiske funksjoner i et dataprogram.
Med andre ord: Dersom du trykker på feil knapp – uten at du mener det – er dette en skrivefeil, og du slipper tilleggsskatt (forutsatt at feilen også er åpenbar, se nedenfor).
Hva faller utenfor – og gir tilleggsskatt?
Feil forståelse av de opplysningene som skal fylles inn, faller derimot utenfor. Det samme gjør uteglemmelser av inntekter som skulle vært ført inn. Dette er den sentrale grensen: En vurderingsfeil – f. eks. at du ikke visste at egenkapitalmetoden krevde en annen skattemessig behandling, eller at du brukte feil post fordi du misforsto regelverket – er ikke en skrivefeil. Da må du søke fritak gjennom unntaket for «unnskyldelige forhold» i § 14-3 andre ledd.
Bevisvurderingen: Var feilklikket utilsiktet?
Et sentralt spørsmål var om feilklikket faktisk var utilsiktet. Utfyllerens intensjon var å velge alternativet «Hent fra kontoplan», og hun mente ikke å føre inn noe beløp i post 0815. Hun hadde solid regnskapsfaglig bakgrunn og var klar over at utbytte fra datterselskaper som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, ikke skal settes inn i post 0815. Dette alternativet var korrekt valgt de fire foregående årene.
Utfylleren svarte i bevisopptaket at hun ikke husker den konkrete utfyllingen, og at hun ikke forstår hvorfor hun valgte feil alternativ, for hun «vet utmerket godt hvordan det skal være». Da hun ble bedt om å beskrive feilen, kalte hun den «en glipp».
Flertallet mente dette underbygget at innføringen var utilsiktet. Staten hadde pekt på at klikket i nedtrekksmenyen var en bevisst handling, og at tallet i post 0815 straks kom til syne.
Høyesterett kunne ikke se at dette hadde avgjørende betydning – også klassiske skrivefeil oppstår i forbindelse med bevisste handlinger, og uriktige innføringer blir umiddelbart synlige.
Var feilen «åpenbar»?
For at skrivefeilunntaket skal gjelde, må feilen ikke bare være en skrivefeil – den må også ha vært åpenbar for skattemyndighetene.
Av ligningslovens forarbeider fremgår det at feilen må være «så iøynefallende at ligningsmyndighetene når de gransker oppgavene med alminnelig nøyaktighet, ikke kan unngå å oppdage den».
Det er tilstrekkelig at det åpenbart er en feil. Det behøver ikke å være klart hva feilen består i.
I denne saken: Næringsoppgaven er innrettet slik at det skal være en sammenheng mellom regnskapspostene på side 2 og tilbakeføringene på side 4 – en post på side 4 nødvendigvis må ha en motpost på side 2. Det var ingen inntektspost på side 2 som kunne gi en plausibel forklaring på tilbakeføringen i post 0815. Ved å sammenholde postene ville man derfor ikke kunne unngå å oppdage at det var en feil i næringsoppgaven.
Flertallet konkluderte med at feilen måtte ha fremstått som åpenbar for skattemyndighetene.
Hva betyr dommen i praksis?
Dommen har praktisk betydning for alle som bruker digitale årsoppgjørsprogrammer til å fylle ut skattemeldingen – noe som siden 2021 har vært obligatorisk for næringsdrivende.
Med dagens løsninger for innlevering er det trolig vanligere at feil oppstår fordi utfylleren krysser av for uriktig svaralternativ eller velger feil i en nedtrekksmeny, og Høyesterett fastslår nå at slike feil kan anses som skrivefeil.
Dommen gir viktige avklaringer:
- Et utilsiktet feilklikk i et nedtrekksmeny eller en avkryssingsboks er å anse som en skrivefeil, og kan frita for tilleggsskatt.
- Men: Det er et absolutt krav at feilen var utilsiktet. Dersom utfylleren faktisk vurderte tallene og trodde de var riktige, foreligger ikke en skrivefeil.
- Feilen må dessuten ha vært åpenbar – det vil si at skattemyndighetene ikke kunne unngå å oppdage at det var noe galt ved en normal gjennomgang av oppgavene.
- Det er ikke et krav at myndighetene forsto hva feilen besto i – kun at de måtte forstå at det var en feil.
